Øyesykdommer

De mest kjente øyesykdommene er grå og grønn stær (katarakt og glaukom), og forkalkning på netthinnen (aldersrelatert makula degenerasjon). Øyesykdommene kan være familiære, og eldre mennesker har større sannsynlighet for å få slike tilstander. Av den grunn er det fornuftig å sjekke øynene med jevne mellomrom, og for dem over 60 år anbefaler Norges Blindeforbund sjekk med to års mellomrom.

Grå stær

Grå stær (katarakt) er like vanlig som grått hår og er en helt ufarlig tilstand. Hvis alle hadde blitt svært gamle, ville alle fått det. Noen ganger inntrer tilstanden tidligere, kanskje etter skade i øyet, i forbindelse med sykdommer som går på hele kroppen, eller helt uten grunn. Det kan komme på begge øyne, eller et øye om gangen. Katarakt er en fordunkling i øyelinsen og gjør at det en ser på blir uskarpt. Mange oppdager det ved at tekster blir vanskeligere å lese enn de var før, eller bilskilter blir vanskelige å lese. Disse fordunklingene kan også føre til blending, selv uten særlig sterk lys. På en øyeundersøkelse hos Øyeoptikk Optiker Nils Teigland ser vi etter grå stær. 
Føler en at synet er så uklart at det er til irritasjon i hverdagen, kan katarakten opereres. Da skiftes den fordunklede/ grå øyelinsen med en kunstig, klar øyelinse, ved hjelp av laser og avanserte instrumenter. Det er blitt et enkelt inngrep som er over på 20 minutter, det gis vanligvis lokalbedøvelse, og øyet kan brukes på vanlig måte kort tid etter operasjonen. En øyelege er siste innstans som bestemmer om et slikt inngrep kan gjennomføres eller ikke.

Grønn stær

Grønn stær (glaukom) er ikke fullt så vanlig som katarakt, og litt viktigere å følge med på. Det kan komme på begge øyne, eller et øye om gangen. Oppdages ikke sykdommen før den har kommet langt i sykdomsforløpet kan en bli blind. Sykdommen kan ligge i familien, eller den kan komme tilfeldig. De fleste som har glaukom informerer familiemedlemmene sine slik at de kan følge med på om de får det.
For at øyet skal forbli en rund kule, må væsken som er inni opprettholde et visst trykk. Glaukom er i hovedtrekk når øyet har for høyt trykk til hva det tåler. Hvis trykket er for høyt over lenger tid vil dette gå utover synsnervehodet. Synsnerven starter i netthinnen (øyebakgrunnen) og frakter all informasjon om hva vi ser til hjernen. Hvis synsnervehodet skades, vil dette i første omgang skade sidesynet. Jo mer av synsnerven som skades, jo mer av sidesynet forsvinne. I verste fall forsvinner alt sidesynet og til slutt er bare sentralsynet igjen, og dette vil til slutt også forsvinne.

I dag oppdages de fleste med glaukom lenge før en blir blind. Under en øyeundersøkelse hos oss testes sidesynet, trykket på øyet måles og en tar bilde av netthinnen for å se om det er endringer på synsnervehodet. Ved å sammenligne resultater fra gang til gang vil en lettere kunne oppdage tegn på glaukom, og dermed kunne henvise til diagnostisering og behandling hos øyelege. Behandlingen går ut på å senke øyetrykket, dette skjer som oftest ved hjelp av dråper, noen ganger opereres det med laser, begge deler med tett oppfølging av øyelege.

Forkalkning på netthinnen

Forkalkning på netthinnen (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) kommer oftest når en er over 50 år. Tilstanden kommer oftest på begge øyne, men kanskje ikke i like stor grad samtidig. AMD er endringer i makula, skarpsynsområdet på netthinnen, og gjør at skarpsynet blir dårligere. Skaden kan ikke reverseres. Dette er hovedårsaken til nedsatt skarpsyn hos personer over 60 år i det vestlige Europa. Det finnes to hovedtyper AMD, hvorav den ene til en viss grad kan behandles.
Sidesynet blir ikke skadet ved denne tilstanden. En person med langtkommet AMD vil derfor ha godt fungerende sidesyn, men skarpsynet, det en bruker til å lese og se med, er helt borte. En person med AMD trener seg ofte opp til å bruke sidesynet mye mer enn andre.
De lærde strides om årsakene til AMD. Kosthold, diabetes, høyt blodtrykk kan ha innvirkning. Dersom andre i familien har tilstanden er det også større sannsynlighet for at man utvikler tilstanden. Det er slått fast at røyking er den eneste årsaken som med sikkerhet øker sjansen for AMD.

Keratokonus

Keratokonus er en tilstand der hornhinnen endrer form til en spiss, og ikke er rund og fint avflatet lenger. Tilstanden kan være familiær, men må ikke være det. Det er vanlig at tilstanden starter i 20 års alderen og først og fremst hos menn. Keratokonus kan være på et eller begge øyne, og kommer vanligvis gradvis. Tilstanden går utover skarpsynet, da en får mer og mer skjev hornhinne (astigmatisme). Synet korrigeres ofte med harde kontaktlinser. Utvikler tilstanden seg langt, kan det være nødvendig med hornhinne-transplantasjon. Kom innom og hør med en av våre optikere for mer informasjon.

Komplikasjoner av sykdommer som går på hele kroppen

Hvis Diabetes Mellitus eller høyt blodtrykk forblir ubehandlet, kan dette ha innvirkning på øyet. På øyets netthinne (øyebakgrunnen) er det små blodårer som gir næring til netthinnen. Disse vil forandre seg i takt med de i resten av kroppen hvis diabetes eller høyt blodtrykk ikke holdes under kontroll. Ved diabetes kan dette resultere i små blødninger på netthinnen, samt lekkasjer. Videre vil det dannes nye blodårer av dårlig kvalitet og som lettere kan føre til blødninger. Dette kan ha innvirkning på synsfeltet. Horninnens sensitivitet og evne til å selvlege reduseres ved diabetes. Det er spesielt viktig for kontaktlinsebrukere å være klar over dette. Høyt blodtrykk medfører økt arbeidsbelastning på hjertet fordi blodet må pumpes ut mot en større motstand i blodårene. Dette gjelder da også for øyets blodårer, og blødninger kan lettere oppstå. Resultatet blir dårligere syn på alle avstander, og det er derfor viktig med jevnlig øyeundersøkelse dersom man har noen av disse tilstandene.

Multiple sclerosis, en sykdom som påvirker nervesystemet og derfor alle musklene i kroppen, starter ofte med en betennelse i synsnerven. En slik betennelse gir raskt nedsatt syn. Senere i sykdomsforløpet kan man blant annet oppleve dobbeltsyn, tørre øyne og vanskeligheter med å flytte blikket.